Diverse

Her kommer litt funfacts fra andre siden av jorda, for det er ikke alt som er like selvfølgelig her på Bali, som i Norge. Når man for eksempel skal ut og kjøpe håndklær, da betaler man ikke per stykk, slik man gjør hjemme. På Bali betaler man per kilo, så her blir de veid, og puttet oppi plastpose med egen prislapp, på lik linje med grønnsaker og frukt.

Hjemme er man også vant til og få tak i grovbrød hvor som helst, her nede krever det litt mer innsats, men man finner til slutt. Det de derimot er glad i, er såkalte sandwich-skiver uten skorpe. De kan også være grønne, type pistasjfarge.

Andre matvaner som balineserne har, er sjømat-smak på snacks. Både på potetgull og nøtter så er sjøgress, sushi, hummer, reke og blekksprut vanlige smaker. Salt chips er mangelvare. Kan også nevne at bensinen her, er rundt 10 kroner billigere, enn hjemme. 3,50 kroner literen.

Det finnes masse mennesker på Bali, men de blir ikke stablet i høyden, slik som er vanlig i andre byer. Vi har blitt fortalt at grunnen til at det ikke finnes noen spesielt høye bygninger her, er fordi en ikke skal bygge høyere enn palmene. Dette for ikke å sette naturen i ubalanse. Balineserne har foressten også problemer med å utale bokstaven F. Vi lo en del av dette i begynnelsen, da man kanskje skulle prute, og man fikk et tilbud om pipty-thousand! Andre ord som går igjen er Surping, og ikke minst navnet på læreren vår, som er (F)Pinn!

Gata som vi bor i, er tett trafikkert, og siden bilister og andre som manøvrerer kjøretøy i trafikken, ikke alltid er like flinke til å ta hensyn til fotgjengere, så står det egne vakter som stopper trafikken når noen skal over veien...
Det var egentlig det jeg kom på i farta, men kanskje kommer jeg på mer siden. Avslutter med litt random bilder fra huset vårt:

Her oppe bor altså jeg, Thea og Sarah.

Velkommen inn!

My crib.