Dykking og slikt.

Etter at vi kom hjem fra Kuala Lumpur så har det egentlig gått litt i ett. Vi kom hjem mandags kveld, og på tirsdagsmorgen så tilkalte jeg legen fordi jeg var lei av å hoste hele dagen og natten lang. Jeg hadde også fått hentelapp på en pakke, som lå og ventet på meg på postkontoret ved flyplassen. Jeg, Mona og Carina dro bort med taxi for å hente hver vår pakke. Men det var nok kun Carina som fikk dra hjem igjen med sin. Jeg og Mona hadde glemt ID, så de nektet å levere de ut. Vi dro tilbake igjen, spiste lunch og hentet bankkort, før vi satte oss i taxi igjen. Dette skulle by på problemer.

Vi spurte klart og tydelig før vi satte oss inn, om sjåføren visste hvor det var, vi gav han til og med adressen på hentelappen min. Joda, det var selvsagt ikke noe problem. Men det skulle vise seg at han spurte etter veien både på talkie og ved å stoppe for å spørre andre taxisjåfører. Vi kom frem, men det var selvfølgelig på feil postkontor. Jeg ble lettere irritert og spurte han hvor i all verden vi var, om vi var ved Denpasar eller ved Kuta, for det visste vertfall ikke jeg eller Mona. Han kunne ikke svare, så jeg sa han fikk slippe oss av slik at vi fikk ta en annen taxi, for vi begynte å få dårlig tid før det postkontoret vi skulle være på, stengte klokken 14.00. Han slapp oss av, jeg spurte en ny taxisjåfør hvor langt vi var fra det aktuelle postkontoret, og fikk til svar ca 15 min. Noe som betydde at han taxisjåføren som vi satt på med, hadde kjørt oss ca halvveis. Jeg gikk tilbake for å betale, og tilbydde han litt over halvparten av det som sto på taksameteret. Det ville han selvfølgelig ikke gå med på, han skulle ha alle pengene. Jeg var allerede lei av taxisjåfører som sier ja uansett, men som ikke har peiling. Glasset rant bokstavelig talt over. Så jeg sa han fikk ta halvparten eller ingenting. Da sa han nei, igjen. Så jeg bare slengte pengene i baksetet, kleiste igjen døra og gikk.

Den taxien vi så satte oss på med hadde heldigvis full kontroll på hvor alt var, heldigvis for ham :)
I pakken min fra min kjære pappa så var det masse ørepropper, støttestrømper og ikke minst sjokolade! Hurra, it made my day! Tusen takk, pappa!

Senere på dagen så kom legen, og hun kunne konstantere at jeg hadde en infeksjon i halsen. Jeg fikk piller mot hoste, mot infeksjon og en antibiotikakur. Jeg fikk også beskjed om å holde meg borte fra sukker og salt, pluss kald og varm drikke. Lettere sagt enn gjort…

På onsdag hadde vi dykkerteori fra 13.00 og var hjemme 19.30 på kvelden. Jeg stressa meg gjennom eksamen, siden alle visstnok hadde stått så måtte vell jeg også gjøre det, så det kunne vell ikke være så vanskelig? Joda, jeg strøk. Hadde 14 feil, kunne ha 12. For et nederlag. Begynte å tvile på meg selv, og om det egentlig var meningen at jeg skulle gjennomføre. På veien fra teorien så startet det å brenne i dashbordet på transportbussen, enda ett tegn? Vi dro vertfall hjem og bestilte oss pizza fra ultimo, noe som gjorde kvelden bedre, men ikke god.

Torsdag var det klart for første skoledag etter ferien. Vi møtte 09.15 som vanlig, men det vanlige var visst 10.15 etter ferien, hvordan skulle vi vite det? Det ble til at hele klassen marsjerte fra skolen 09.30, og ble kalt tilbake til skolebenken 11.00. Resepsjonen fikk den kjedlige oppgaven med å ringe alle rommene for å informere om at skolen startet om ett kvarter. Uansett, etterpå så var det klart for prøvedykk i bassenget. Jeg fikk litt angst i begynnelsen, men det gikk for over. Vi gjorde masse forskjellige øvelser og det var faktisk gøy! Det gikk mye bedre enn forventet, siden jeg ikke er sånn overbegeistret for vann.

Etterpå så lurte jeg og Ine oss opp på Canggu-club for å trene (Det er egentlig forbeholdt idrettsstudentene). Vi holdt på i 1,5 time og var skikkelig stolte over oss selv da vi dro hjem igjen. Klokken var blitt langt over 20.30 da jeg var ferdigdusjet og klar for fest. Jeg, Thea, Marita, Carina og Malin satt oppe hos oss og vorsjet før vi dro en tur inn til Kuta. Det var det bra med liv. Jeg, Carina og Malin var sultne, så vi dro hjem i 2-tiden for å bestille McD-delivery. Mmmm, en super avslutning på kvelden.

Fredag ble en tung morgen. Skolen gikk greit, selv om jeg var ganske trøtt og sliten etter foregående kveld. Ville egentlig bare ligge å sove, men det ble så bra vær at vi bestemte oss for å dra til stranden. Der lå vi til rundt 15.00. Så dro vi hjem og chillet litt, før vi bestemte oss for å dra på Ultimo å spise. Jeg hadde biff og fløtegratinerte poteter. Ti over halv ni måtte jeg kaste inn håndkleet. Da dro jeg hjem, pakket litt, så en episode HIMYM, før jeg sovna.

Lørdag var det opp og hopp klokken 06.30. Jeg, Thea, Marita, Merete, Helene, Calle, Mads, Tor og Christian ble hentet 07.00 for å dra til Tulamben, ca 2,5 timers kjøring fra Seminyak.

Dykkerhotellet lå i ingenmannsland, rett ved havet. Vi gjorde oss klare for første dykk, som skulle gå ned til ca 12 meter. Min buddy ble Jimie, instruktøren. Egentlig så syns jeg han var litt små creepy, og ville helst være sammen med noen av de andre, men det var nok for det beste. Jeg fikk vann i maska, klarte ikke å utligne pluss krampe i BEGGE føttene da vi var ca halvveis nede, så jeg måtte opp igjen. Vi prøvde å gå ned igjen, denne gangen i litt roligere tempo. Det gikk greit, men jeg hadde fortsatt problemer med utligningen. Vi gjorde noen øvelser og var nede i nesten 50 min før vi kom opp igjen. Hadde pause i en times tid, før det var klart for dykk nummer to. Denne gangen klarte jeg å slappe mer av, og fikk sett både haier og masse Nemoer som koste seg i anemonene sine. De var like søte i virkeligheten, altså! Så også mange andre stilige fisker og andre skapninger i all verdens farger! Så også et flyvrak, type 2-manns propell fly, ikke av passasjertypen altså.

Senere på kvelden var det klart for eksamen, igjen. Denne gangen brukte jeg god tid. Og det gikk heldigvis mye bedre, ”kun” 7 feil. Jippi!
Vi satt litt i restauranten før jeg gikk på rommet til Thea og Marita for og chille litt før det ble for sent. Jeg var så heldig å få sove alene, siden Mette var syk og ikke fikk bli med. Jeg sov så utrolig godt!

Søndag var det opp og hopp klokken 08.00. Litt over ni var vi ute i vannet igjen. Nå skulle vi ned til 18 meter for å titte på noe som kalles Liberty Wrek, et gedigent båtvrak som nå huser et fantastisk dyreliv. Jeg sleit med utligningen på veien ned, igjen. Og gud som det presset i ørene mine! Men jeg fikk heldigvis presset bort de verste dottene etter hvert.

Det var så mye fint og se på, jøye meg! Og så mye sterke farger, til og med krabbene hadde gul-lignende merker på seg, om kunne minne om neon når det ble reflektert i sollyset. Jeg fikk også prøvd meg på ”controlled emergency ascent”. Det er hvis en nesten ikke har mer luft igjen, så skal en trekke inn pusten med den resterende luften så godt det går, for så å dra opp mot overflaten på en utpust. Jeg gjorde det fra ca 6 meter, og det gikk helt fint, ikke noe problem.

Vi tok en liten pause, før det var tid for helgens siste dykk. Denne gangen hadde jeg ikke problemer med utligningen, hurra! Vi dro ned til vraket igjen, og denne gangen havnet jeg nesten nede på 20 meter, var på 19.5. Jeg hadde for lite vekter, noe som resulterte i at jeg som regel lå en god meter over di andre, men det gjorde i grunn ingenting. Da hadde jeg oversikten, pluss at jeg slapp å svømme i de andre, noe som skjedde hele tiden siden vi svømte så tett. Jeg fant også ut at det var gøy å slå på de største luftboblene som de andre pustet ut. De sprakk og ble til hundrevis av små bobler, fun fun fun! Da vi kom frem til vraket var det x antall andre dykkere som også drev rundt for å titte, rene rushtiden. Helt til slutt så prøvde jeg meg på ”buddy-breathe”. Det gikk også kjempefint. Og plutselig var vi ferdig med siste dykk. Litt over 3 timer hadde vi tilbrakt under vann den helgen. Så var dykkersertifikatet i bok, hurra!

Vi hadde egentlig tenkt å dra ut på kvelden for å feire, ta igjen festingen siden alkohol og dykking ikke hører sammen. Men Thea fikk en dårlig nyhet hjemmefra, så vi bestemte oss for å la det ligge, og helle kjøpe take-out. Jeg hadde meg både sushi, og pasta fra Ultimo. Siden dro jeg hjem og Skypet.

I dag orket jeg ikke dra på skolen. Jeg hostet i hele natt, så hardt at jeg brekket meg flere ganger. Stakkars Thea, hun måtte sette i øreproppene, mens Sarah heldigvis hadde sovet som en stein. Jeg sov ca en time etter at de andre hadde dratt på skolen, før housekeeping kom og banket på. Da dro jeg til resepsjonen og ringte legen. Hun hadde fått svaret på testen hun tok forrige uke, og visste nå hvilken type bakterie som hadde angrepet meg, og hvilke antibiotika som virket mot den. Bakterien var tydeligvis resistent mot den forrige kuren. Jeg fikk også nye hostetabletter. Spurte også om hun kunne ta en titt i ørene mine, etter dykkingen, da flere har slitt med øreverk og infeksjoner etter at dykkerturen. ”Oh no, red drum!” Så da ble det tabletter for ”ear-block” også.

Får håpe hosten gir seg snart, begynner å bli ganske lei, og det gjør nok de andre også ;) God bedring til meg!
Creds til de som orker å lese alle de 1714 ordene ovenfor.

Freakin hot stuff...

Søte Marita og Helene på veien inn til Tumbalen

Piller, piller og atter piller ;)

Har beklagelig nok tatt lite bilder i det siste. De andre hadde hatt egen kameramann med seg på dykkingen, men det hadde ikke vi. Og ikke hadde vi undervannskamera heller. Oh well :)